Sintirritertsurogkjempeful!

Finnes det noe mer infernalsk grønnjævlig enn å faktisk måtte innrømme at man er premenstruell? Etter å ha irritert vettet av meg over det meste de rundt meg har sagt og gjort, kom den mest irriterende av dem alle (les: kaill`n) med det store spørsmålet: "sæi mæ, e du premenstruell, ell?" Hah!!! Jeg, nei?!? At han våger! Etter å ha vært slik han har vært i hele dag! (Det faktum at jeg nesten ikke har sett ham i dag betyr ingenting - irriterende det også!) Mens jeg fortsatt så rødt (bokstavlig talt) - ringte søstra mi. Takk og lov - endelig et fornuftig menneske som hadde forutsetning for å forstå hvor misserabel tilværelsen min er for tiden. Hvor meget motgang skal et stakkars kvindemenneske tåle? MEN...hva sa hun? Hun LO!!!! For så og spørre meg om jeg er gravid! Gravid!? Eh...NEI! Men, jo, jææh, jaaa, muligens pittelittegrann premenstruell... Og det må sies, at om den satt langt inne, så vet jeg i allefall at i morgen har alle jeg omgås blitt seg selv igjen. Ikke en gang mannen kommer til å være vanskelig da. For slik oppførsel som de rundt meg har utvist i dag, DET er uakseptabelt ;-)

Look who´s walking now!


De siste to ukene har vært litt småkjedelige for hele familien - først ut var Håvard med feber og forkjølelse, så var det mor sin tur med halsbetennelse og bronkitt, og til slutt toppet far i huset det hele med å ta et heller mislykket svalestup ned fra taket til hønsehuset...med skuldra og ribba først... Ikke den heeelt store stemningen i heimen, må man vel innrømme - før Håvard plutselig kom på at han ville prøve å gå! Da ble det liv! Gutten hvinte av stolthet der han stabbet rundt med høye kneløft og armene i balansepositur! Mamma´n, pappa´n, farmora og farfaren holdt et lurveleven uten sidestykke, med klapping, ros, tårer i øyekroken og gjentatte, rungende HURRAAA!!! Og gutten gliste fra øre til øre, mens han tok halve stuegulvet på rekordtid. Hvem skulle tro at det skulle skje under på en ellers litt smågrå dag? :-)

Bøværing eller Smølfjording? Søndagspjatt.



I dag er det nøyaktig 13 år siden jeg tok med meg mitt glade pikkpakk og flyttet til Smøla. Etter noen års urban tilværelse (les: Surnadal ungdomsskule og hybelhus i Kristiansund) så jeg mørkt på å skulle flytte til Stedet Gud Glemte for å bli lærling. Jeg flyttet hit en regntung dag med skodde tykkere enn mammas risengrynsgrøt, og ble dumpet sammen med flyttelasset i en leilighet på en gammel skole. Da flyttemannskapet, bestående av min mor og onkel reiste, satte jeg meg ned og gråt . For å gjøre en 13 år lang historie kort: jeg tok SÅ feil av Smøla! Smøla og menneskene her ute kommer i kategorien fantastisk! Jeg TRIVES.

Jeg er stolt av å kalle meg selv Smølværing. Etter å ha bodd her nesten halvparten av livet mitt, tar jeg meg den friheten. Meeen, så er jeg jo EGENTLIG Bøfjording! Og jeg er stolt av å kalle meg selv Bøfjording. Går det ikke an å være litt Ole Brumm på det området, da? JA TAKK, BEGGE DELER!



Oh no....



Det er i allefall EN ting jeg IKKE skal, og det er å lage meg en blogg... etter å ha vært gjennom perioder med til tider "småtett" aktivitet  på nettby, facebook og andre husmorspolerende nettsteder har jeg vært SVÆRT bestemt på at blogging - DET har jeg verken tid eller lyst til å bedrive.Så prinsippfast er man altså. Velkommen til bloggen min.

Man prøver seg frem som den ferskingen man er - får tro jeg får litt mer dreis på dette etterhvert. - Selv om jeg SELVFØLGELIG ikke kommer til å bruke tid på bloggen i det hele tatt.

Det første innlegget MÅ ha bilde av min aller kjæreste skatt og hussjef : HÅVARD <3




Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Les mer i arkivet » Februar 2011 » Oktober 2010 » September 2010
hits